Her kommer et langt referat fra Norway Open 2012 – et innlegg til dere som lurer litt ekstra på hvordan en slik dag kan foregå, og et innlegg til meg selv som jeg kan lese på i senere tid, og huske tilbake til en super dag. Here goes!
Grytidlig start. Klokken er 02:45 natt til lørdag, og det er fortsatt et kvarter til alarmen skal gå av. Tankene har surret rundt i hodet hele natten, som igjen har resultert i nesten ingen søvn. Jeg står opp og kler på meg treningsklær, rydder litt og venter på at en forhåndsbestilt taxi skal dukke opp utenfor. Kl. 03:15 tar jeg med meg den ferdigpakkede bagen og setter meg inn i taxien, på tur til Karoline Skikkelstadødegår (bikiniklasse -163cm).
Sminking og styling. Vell fremme hos Karoline blir jeg møtt av ei litt trøtt, men alltid like blid jente. Vi er begge utrolig spente og kan egentlig ikke fatte at dagen vi så lenge har hatt i fokus og jobbet mot – faktisk har kommet. Vi går gjennom hva vi har pakket med oss, og forsikrer oss om at ingen ting er glemt. Ca. klokken 04:00 kommer verdens snilleste og flinkeste Kristin, som har påtatt seg å sminke og style håret til oss begge. Jeg skal først på scenen, og vi starter derfor med å legge sminke og ordne håret mitt. Under sminkingen starter jeg også med oppkarbingen, og hiver innpå med 70 g ris. Når jeg er ferdigstylet er klokken fortsatt ganske lite, og Kristin starter med styling av Karoline. Jeg synker ned i sofaen på stua og i halvsøvne finner jeg ut at jeg skal innstallere wordpressapp på mobilen – slik at jeg får oppdatert bloggen underveis. Klokken 06:00 kjører Kristin meg ned til Olavshallen, mens Karoline blir igjen hjemme hos seg.
Ankomst Olavshallen. 06:15 er jeg på plass på Olavskvartalet, og etter litt surring finner jeg endelig frem til garderobene. Det er fortsatt grytidlig på morgenen, og det er ikke mange utøvere som har ankommet enda. Jeg finner meg en tom garderobe, legger fra meg bagen, ruller ut liggeunderlaget og forbereder meg på en lang dag.
Konkurransefarge. Etter et lite kvarter er det tid for å legge siste laget med konkurransefarge. Første laget ble lagt kvelden før, og iløpet av natta har jeg hvilt hendene på magen – og derfor fått ganske skjoldete farge der. Her er det ingen rom for å være sjenerte – folk står nakne og på tørk over alt, både gutter og jenter. Jeg kler derfor av meg, og går inn til flinke Lisa som gir meg et nytt lag med farge – og padder opp magen slik at skjoldene ikke lengre vises.
Første elimineringsrunde. Etter hvert som tiden har gått, har det strømmet på med flere utøvere. Garderoben som tidligere var helt tom, er nå fylt til randen med både utøvere og delegater. De fleste av de andre bikinijentene fra Kaliber har ankommet, samt flotte Nora S. Mathisen – som er min delegat for dagen. Nora hjelper flittig til med liming av bikini, påsetting av armbånd og øredobler – og fikser det som trengs. Plutselig har klokken allerede blitt 09, og det er straks tid for første elimineringsrunde. Nora bærer konkurransesko, hårbørste og oppvarmingsstrikk – og sammen med de andre bikinijentene trekker vi opp og backstage.
Backstage. Da vi for første gang kommer oss backstage, er det bare å sette i gang med oppvarming. Til oppvarmingen brukes for det meste et strikk – rett og slett for å gi ekstra pump i musklene før en går på scenen. I tillegg smøres vi inn med glaze, som gir oss ekstra skinn i scenelyset. Det er også nå jeg for første gang ser alle de andre jentene som stiller i samme klasse som meg. Alle ser utrolig flotte ut i sine nydelige bikinier og glittersko - og jeg må ærlig innrømme at jeg hadde vanskelig for å tro at jeg skulle klare å utmerke meg blant 17 andre jenter.
Første sceneopptreden. Vi er 18 jenter i klassen, og ettersom det bare er plass til 15 stykker i forbedømminga må vi gjennom en ekstra eliminasjonsrunde hvor 3 stykker skal ut. Alle jentene i klassen min stilles opp på rekke backstage, oppstilt etter hvilket nummer en har fått utdelt. Jeg er nr 79, og bak meg som nr 80 står flotteste Christina Strøm Fjære sammen med flere andre jenter. “Shitt, nå skjer det virkelig – ingen vei tilbake nå” – tenker jeg. Smilet tas frem – vi går på rekke ut på scenen og stilles opp i lineup. Scenelyset er sterkt og det er vanskelig å se publikum, det store dommerpanelet var på den andre siden svært enkelt å legge merke til. Hele klassen blir delt i fire puljer, hvor 4-5 jenter trekkes frem samtidig for å kjøre kvartvendinger. Det blir etterhvert min tur og spenningen er stor. Første front- og sideposering går bra, mens jeg vingler litt idet jeg skal sette ryggposeringen. Det hele går egentlig veldig fort, og vi går av scenen igjen. Alle jentene trekker ned til garderoben og spenningen er stor idet vi venter på at listen over jentene som er videre skal komme opp.
Første resultatliste. Etter ca. 15-20 minutter kommer en av delegatene løpende ned til garderoben – og lettet finner jeg ut at jeg er videre til forbedømmingen. Mellom første elimineringsrunde og forbedømmingsrunden blir det egentlig ganske lite tid – og det tar ikke lange stunden før vi igjen får beskjed om å trekke opp backstage. Som forrige gang smøres vi inn med glaze, limer bikini og varmer opp. Vi er nå 15 jenter igjen i klassen min, og etter en liten stund stiles vi igjen opp på rekke – og går ut på scenen i lineup. Scenelyset er fortsatt like sterkt, men det er tydelig at det har kommet mer publikum siden eliminasjonsrunden. Denne gangen deles vi inn i tre puljer, hvor 5 jenter trekkes frem om gangen etter tur for å kjøre kvartvendinger.
Sammenlinkninger. Etter at alle bikinijentene har kjørt en omgang med kvartvendinger, er det tid for sammenlikninger. Dommerne leverer inn en liste med jenter de vil trekke frem og sammenlikne på scenen. På forhånd har jeg hørt det er en stor fordel hvis du trekkes frem i første gruppa – og at det ofte er disse jentene om er med videre til finalen. Spenningen er stor idet konfransieren etter tur leser opp numrene til jentene som skal frem til første sammenlikning. Jeg blir utrolig glad og spent da jeg hører nummeret mitt i leses opp til første sammenlikning – med tre andre jenter. Vi går frem, stiller oss på linje – og kjører kvarvendinger. Vendingene sitter bedre denne gangen, og ryggposeringen settes uten problem. Når alle jentene har vært fremme til sammenlikning, går vi av scenen – og venter igjen spent på resultatlista.
Lang ventetid. Denne gangen må vi vente ganske lenge på resultatlista. Plutselig hører vi gledesrop fra garderoben over gangen – hvor to av bikinijentene i min klasse har fått beskjed om at de er videre til finalen på tekstmelding. To av seks finaleplasser er altså tatt, og det er bare fire igen. Etter dette venter vi i ca. 15 minutter før Nora kommer løpende inn med et stort smil om munnen - “Linn, du er videre til finalen!!!”. Det hadde jeg virkelig aldri trodd – jeg ble suuuuuperglad og gira, men kjente også litt ekstra på nervene. Finalerunde betyr også T-walk, som utføres av de seks finalistene etter tur. Skummelt!
Før finalerunden. Mellom forbedømmingsrunden og finalerunden blir det en lang pause på ca. 3 timer hvor vi får god tid til avslapping nede i garderoben. Fra Kaliber er det jeg og to andre jenter som er videre til finalerunden. Karoline som stiller i klassen under, og Ida som stiller i samme klasse som meg. Vi er alle overlykkelige og bruker tiden godt til avslapping. I løpet av pausen spiser jeg litt kylling og ris, hører på musikk, dupper litt av – og leser hyggelige tilbakemeldinger på blogg, instagram og mobil. Etter noen timer går vi inn til Lisa og får fikset på konkurransefargen, i tillegg til at Kristin går over både sminke og hår før vi igjen skal på scenen.
Finalen. For siste gang befinner vi oss backstage. Den store bikiniklassen på 18 jenter er nå redusert til en finalegruppe på 6 stykker. Spenningen er enda større enn tidligere – det varmes opp, glazes, limes og øves på t-walk. Fra salen hører vi publikumet enda bedre enn før, og det er tydelig at det har vokst seg enda større under pausen. Etter hvert stilles vi for tredje gang opp på rekke backstage – og vi gjør oss klare til å entre scenen. Christina står fortsatt igjen bak meg – men de andre er borte. Jeg er altså nest siste deltaker inn på scenen. Musikken settes på – og første jente setter i gang med t-walken sin. Det nærmer seg min tur – og nervøsiteten vokser betraktelig!! “Faen heller” - tenker jeg, trekker pusten, legger fra meg nervøsiteten så godt jeg kan – og går ut på scenen og kjører t-walken. Det går heldigvis bra både med t-walken og kvartvendingene som kjøres etterpå – og jeg går av scenen ti kilo lettere!!! Jeg møtes med en gang av Nora som roser meg opp i skyene, og vi venter alle spente på premieutdelingen.
Premieutdeling. For siste gang trekker vi ut på scenen, denne gangen for å høre de endelige resultatene. Sjetteplassen annonseres først, deretter femte, fjerde osv. Det er ei svært glad og forøyd jente som så blir ropt opp som nummer tre – tenk det da, PALLEPLASS!!! Det hadde jeg aldri, aldri, aldri trodd!!!! Jeg trekker et hakk frem på scenen og mottar en flott pokal og medalje. Christina havner på førsteplass – vi teller til tre, og hever pokalene våre samtidig. UTROLIG stolt og fornøyd over egen innsats!
