Min vei..

Jeg har lenge gått med tanken om å starte min egen blogg. Det som har hindret meg har vell egentlig vært det at jeg har følt at tiden ikke har strukket riktig til. Har hatt logg både på treningsforum og fitnessbloggen i tilsammen over et år nå – og disse har vell strengt tatt fungert som noe mer enn bare en logg. Så da hopper jeg like gjerne i det, og prøver meg jeg også. Bloggen kommer riktig nok til å være ganske primitiv i dette tidlige stadie, men det BLIR bedre;)

Selv har jeg mine bloggfavoritter som jeg har fulgt over en lengre periode. Det var bloggen til vakre Kristine Weber som først fanget interesse hos meg, og den bloggen er en av de faktorene – som sammen med andre faktorer, har ført til at jeg i dag har utviklet den interessen for kosthold og styrketrening som jeg har gjort.                                                 Det var vell først her jeg innså, hvor mye en faktisk kunne oppnå med litt vilje.. 

Jeg har tidligere skrevet om min treningshistorie i de ulike loggene jeg har ført, men føler det passer seg fint med en liten introduksjon her også. Jeg fikk mitt første medlemsskap ved et treningssenter da jeg gikk mitt første år på videregående. Som de fleste andre jenter, ble mølla og ellipsemaskinen raskt favorisert – og det hørte unntaket til om jeg enkelte ganger skulle prøve meg forsiktig på noen av styrkeapparatene. Kostholdet var også helt på jordet. Her var det lite mat, mye løping og ned i vekt som var fokuset. En ting var sikkert, jeg skulle ihvertfall aldri bevege meg inn i styrkerommet.                                 Hva hadde jeg å gjøre der inne?

Det var ikke før slutten av 2010/starten av 2011, at ting på treningsfronten virkelig skulle ta en annen retning. Da hadde jeg allerede “kastet bort” mye tid på å fjase rundt på treningssenteret uten noe skikkelig treningsoppsett, mål eller mening. Det var først etter flere måneder med mas fra kjæresten, Emil W. Meek, at jeg fikk meg et skikkelig styrkeprogram og begynte å spise skikkelig. Ikke bare innså jeg viktigheten av å spise bra mat, men også det at en faktisk må spise nok mat. Du bygger ikke hus uten planker og                    spiker, og slik fungerer det med kroppen vår også.                                                           Når jeg først skulle tilbringe timer på gymmet, hvorfor ikke gjøre det med resultater?

Jeg husker godt de første gangene jeg skulle bevege meg inn i styrkesalen på gymmet, ettersom jeg nesten pissa på meg. Det var utrolig skummelt, og jeg følte ingen tilhørlighet til den delen av treningssenteret. Heldigvis gikk dette raskt over, og etter hvert var det en selvfølge at jeg skulle inn dit. Jeg spiste mye bra mat, og jeg trente skikkelig styrketrening etter et treningsopplegg som E hadde lagt opp til meg. Og vet dere hva som skjedde? Resultatene kom. 

Det er når du oppnår større resultater på bare noen få måneder med skikkelig styrketrening, enn du noen gang har oppnådd på alle de årene du tidligere har trent, at du virkelig finner interessen i det. Og dette har nok vært veldig avgjørende for meg, og for at jeg har fortsatt i den retningen som jeg startet i for litt over et år siden nå. Det handler mye om å finne interessen i det, og trives med det du gjør. I begynnelsen holdt jeg telling over hvor mange uker jeg hadde holdt på, og undret hvor lenge jeg skulle holde ut.                Jeg holder ikke telling lengre.

Jeg har altså funnet interessen i både et skikkelig kosthold og skikkelig trening, og elsker hvordan du selv kan forme kroppen din hvis ting gjøres på riktig måte. Jeg har blitt både sterkere og strammere, jeg har utrettet ting med egen kropp som jeg aldri kunne drømt om tidligere. Nå gleder jeg meg til å se hva årene fremover bringer. Et fremtidig mål er at jeg en dag skal befinne meg på scenen hvor jeg konkurrer i bodyfitness – forhåpentligvis blir 2013 året for dette:)